-
Det er ikke gitaren som lager god musikk
June 4th, 2009
Det er ikke gitaren som lager god musikk, tør jeg påstå. Det samme kan kanskje overføres til fotograferi, at det er ikke kamera som tar de gode bildene, men personen som styrer det.
Jeg skal ikke skjære alle over en kam. Mange gode bilder av sine næreste blir tatt av ivrige fotoamatører som mor, far, onkler og tanter. Og bildene er gode de, men jeg er ikke sikker på at de nærmeste er de rette til å ta bildene av de store hendelsene i livet. Se for eksempel bryllupsfotografering, hvor flere og flere ønsker at fotografen ikke bare tar de tradisjonelle bildene etter vielsen, men gjerne også under vielsen og når man sitter hos frisøren. Det er jo en stor dag som de ofte ikke vil legge i hendene til en venn, bare fordi at de har kjøpt seg et fint kamera.
Så tilbake til konfirmasjon. Hvorfor er det så sjeldent at man bestiller en fotograf på en slik dag? Ikke at jeg gjerne vil jobbe søndager også, men tradisjonelt sett er det en dag da man har den nærmeste familien samlet, og alle er feststemte og glade. Kanskje slekten går over flere generasjoner, fra nyfødte barnebarn, til stolte besteforeldre? Hvorfor ville man ikke velge å forevige en slik hendelse? Er det dyrt? Er det tungvint? Har man så mye annet å tenke på?
Søstra til dama skulle konfirmeres 1. juni i Rørvik Kirke. Hele slekta kommer og min jobb i det hele: Prøve å forevige dagen så godt jeg kan. I tillegg til å være i konfirmasjon, jobber jeg i konfirmasjon. Det er en stor forskjell, men jeg trives i rollen.
Jeg må innrømme at jeg ikke er en som til vanlig går i kirken, men når presten i Rørvik Kirke, Jan Korssjøen, drar fram gitaren, får jeg litt assosiasjoner til amerikansk gospel kultur. Han kan jo spille gitar, så der er det ikke nødvendigvis noe spesielt behov for å ha en god gitar. Det er mye preken, kanskje som forventet, mye sang, litt bønn, mye snakk. Kirken er ikke spesielt mørk, hvis jeg skal sammenligne med andre kirker som jeg har fotografert i. Det er sjeldent jeg bruker blits i kirker. Jeg føler ofte at man mister litt av spenningen i lyset, muligheten for å kaste slagskygge, og ikke minst irriterende for den som står der oppe og prøver
å konsentrere seg. Heller høy Iso verdi, for å prøve å fryse det som skjer. Føler meg egentlig litt dum der jeg prøver å tenke foto med G10’en i hånda. Kunne tenkt godt tenkt meg 1Ds jeg har liggende i bilen, med doble DIGIC prosessor og fullformat er den nok et bedre kamera i en sånn situasjon. Ofte har jeg en tilbøyelighet til å velge høy iso og raskere lukkertid enn å satse på at jeg klarer å holde kamera stabilt med lenger lukkertid. Ofte er det ikke noe problem med større kameraer, men G10 er litt for liten og har litt for lav vekt til at det er noe spesielt stabilt. Uansett synes jeg bilder i svart/hvitt er finere i kirker.
Etter konfirmasjon, er det fullt kaos på utsiden av kirken. Det var jo stappfullt der inne, og alle skal jo ut på en svært så begrenset plass. Og alle skal selvfølgelig ha bilde av sin konfirmant mellom andre konfirmanter og barnevogner og andre voksne…. Legger merke til at de fleste står rett opp og ned, fotograferer rett fram, ser i skjermen, ikke fnugg av kontakt med de de tar bilde av… Har lurt på det, er det skjermen som tar bilde, eller er det den som trykker på utløseren? Det er lenge siden skjermen hadde en slik forsinkelse at man måtte se 
på skjermen hva som skjer, idag er de så raske at det er like greit å se på personen. Større er de og, slik at man ikke behøver å få kink i nakken for å rette blikket ned med sine progressive brilleglass. Med et lite kamera som G10’en dukker det også opp en annen fordel, man blir ikke like sliten i armene som man blir med 1ds’en. Barnevognen og de andre folka rundt blir magisk borte også. For damer spesielt er det utrolig hvor flotte de blir, når de løfter haka, og alt imaginert hakefett (les dobbelthake) forsvinner. Ser man på kameraet mens man kommunisere med dem, er det lettere også for de man fotograferer å se
i kameraet. Venner og bekjente som man ikke har sett på lenge dukker også opp, de må jo og foreviges på den beste måten. Litt av samme teknikken kan brukes der og. Svart/hvitt er kjempe saker å bruke på slike motiver, fjerner alt av grønt og farger i bunaden, og det viktigste kommer fram, ansiktet. Mange bilder i forskjellige situasjoner blir tatt, alle er viktige på hver sin måte.Før festen starter, kommer fotografen i meg i gang. Vi har på forhånd avtalt at gruppebilde skal tas før gjestene setter seg til bords. På grunn av litt vind utenfor Rørvik Skole, tar vi det på plassen foran
hovedinngangen. Her kommer 1ds’en til sin rett, og selvfølgelig blitspakken bak i bilen. Blits på kamera funker dårlig på gruppebilde med mer enn fire personer, rett og slett på grunn av den svake lysstyrken som den innebygde blitsen har. Det er jo slike bilder som er hyggelig ha og ta… For gjestene tar det ikke mange minuttene å stable de opp heller, tipper de stod der ute i kanskje fem minutter, og vips så har du et slekstbilde som går over flere generasjoner. 
Tilbake til middagen og festen, høy Iso under talen til foreldrene. Litt vanskelig fotosituasjon, da det gikk et bilde-slideshow i bakgrunnen fra en prosjektor. Litt prøve eksponeringer med G10’en med tilstedeværende lys, samt svak oppletting fra den innebygde blitsen så funket det veldig bra. I svart/hvitt fjerner man også litt av bildestøyen fra kameraet samt fargefeil, slik at det blir rent og fint.En ting skjønner jeg veldig godt på en slik dag. Ikke bestill fotograf for å ta konfirmasjonsbildene denne dagen. Til det er programmet for tettpakket, foreldrene er stresset, og konfirmanten er for oppspilt over
gavene til i det hele tatt å ha bakkekontakt. Med svært kort tid tilgjengelig og gjester/foreldre overalt gjorde vi likevel noen forsøk. Bakgården på skolen ble brukt som bakgrunn. Igjen er over på 1ds’en sin verden, her er utløserforsinkelsen til G10 alt for lang til at det går ann å få til noen gode bilder. Ekstern blits på utløser kabel ble bruk for å lett opp i skyggepartiene og for å fryse bildene slik at de blir skarpe. Her er det også naturlig at bildene blir noe etterarbeidet i Photoshop eller tilsvarende programmer for å rette opp det 
du ikke ser under fotograferingen. Også når man jobber med bare en blits, finnes det ikke noe bedre softboks enn den man kan lage i Photoshop. Men her kommer den korte tiden man har tilgjengelig fram. Det funker ikke å sette av ett kvarter til konfirmasjonsfoto på en slik dag. Det er mye bedre å sette opp en en time en ettermiddag hos den lokale fotografen, så vi får fanget blinkskuddene uten en hyperstressa konfirmant. Noen bilder fikk vi allikevel til. Det er likevel morsomt å fotografere seg igjennom en slik dag. Du finner
alltid noen av gjestene som vil snakke foto (eller båt), og da går jo dagen fortere. Allikevel vil jeg si: Det er ikke gitaren som lager god musikk, på samme måte som det er ikke det feteste kameraet som skaper de beste bildene. Det er evnen til å ha kontroll over situasjonen, tiden til å skape bildene, og ikke minst viljen til å gjøre en god jobb, i tillegg til en smule teft og øye for bilder selvfølgelig.kan
